DE FLESTE BEKYMRINGENE BLIR DET IKKE NOE AV!

 

«Det handler ikke om hvordan vi har det – men om hvordan vi tar det». At mange har ekstra tilbøyelighet til å bekymre seg unødig er det liten tvil om. Like liten tvil er det om at de som virkelig hadde god grunn til å bekymre seg forholder seg svært ulikt til erfaringen i ettertid.

Nok et fenomen som viser hvor forskjellige vi mennesker kan være. Og hvor variasjonen nok en gang godt beskrives ved hjelp av Femfaktormodellen. Følelsesmessig Stabilitet eller Nevrotisisme (Neuroticism = N) er en av de fem hovedegenskapene som utgjør modellen. Det er viktig å presisere at Nevrotisisme i ekstreme utslag innebærer en klinisk diagnose – og dermed behov for behandling.

Egenskapens anvendelse i arbeidslivssammenheng dreier seg om de normale variasjonene mellom tilbøyeligheten til å engste, uroe seg på den ene siden kontra flegmatikernes evne til å forholde seg rolig og avbalansert på andre siden. De aller fleste av oss utgjør en stor gruppe (på ca. 66%) rundt gjennomsnittet som har en helt «vanlig» og situasjonsbestemt tilbøyelighet til å engste oss.

I dagens virkelighet trengs robuste ledere. Utviklingen går raskt, konkurransen er tøff og medietrykket til tider ekstremt når uforutsette saker inntreffer. Da må lederen holde hodet kaldt og helst evne å stå i det. Derfor vil nok de fleste som skal rekruttere ledere definere kriterier som innebærer lav score på aspekter som bygger opp under egenskapen N.

Ved utarbeidelse av kriterier til en rekruttering vil N først og fremst influere på det sosiale området for prestasjon. Når vi definerer ønsket nivå på egenskaper som motstandsdyktighet, innflytelse og samarbeid legger vi føringer for hvor på N- skalaen vi ønsker at kandidaten skal ligge. Høy score på motstandsdyktighet betyr i sin tur en person som fremstår stabil, sindig, behersket. Som er i stand til å takle høyt press – som er robust og som har lett for å slappe av. I forhold til egenskapen innflytelse vil en følelsesmessig stabil person være mindre engstelig for å ta ledelsen. Egenskapen samarbeidsevne påvirkes blant annet av tillit til andre. En person som er sosialt trygg og som sjelden føler seg usikker i samvær med andre (lav N) har bedre forutsetninger for å samarbeide.

Også på det operasjonelle området for prestasjon vil nivået på N kunne influere. Vi tenker da på egenskapen effektivitet som inneholder elementer som flittighet og produktivitet. En følelsesmessig stabil person vil sjeldnere gi etter for impulser eller distraksjoner sammenlignet med høy N.

Formuleringene over kan tolkes som om vi helst bør fortrekke kandidater med lavest mulig score på N i alle situasjoner. Slik er det nok ikke. I mange jobber er det viktig med en viss «uro» - for eksempel der hvor kontroll og sikkerhet er avgjørende og/ eller hvor konsekvensene av feil kan være store.

N har også en interessant kobling til motivasjon. I prestasjonsyrker diskuteres det ofte hva som er den sterkeste driveren bak suksess; lysten til å lykkes – eller frykten for å mislykkes. Vi kjenner ikke til forskning som kan gi noe fasitsvar på hva som forekommer oftest – eller hvilken av motivatorene som er mest effektiv. Trolig er det ikke så dumt å uroe seg litt om innsatsen er god nok til at målene nås.

Et litt annet perspektiv på N er vår tids idealkrav om utad å fremstå perfekte på mange av livets scener. Dette kan i seg selv skape press og uro. Da er det greit å vite at ingen er perfekte – og at en viss uro og bekymring er normalt – like normalt som det er å være ubekymret!

Vi «tar det» veldig ulikt. For mange kan det nok være god trening å minne seg på at de fleste bekymringene ble det aldri noe av. At det kanskje var litt bortkastet energi å ta sorgene på forskudd.

Følg oss videre i bloggen! Vi har mere på lager😊

OM FEMFAKTORMODELLEN