INNOVASJON – SÅKORNET SOM SIKRER FRAMTIDAS VELSTAND
Det finnes i hovedsak to strategier for å skape fornyelse og vekst i en økonomi. Enten nyskaping gjennom forskning, utvikling og stimulering av innovative miljøer eller kopiering, gjerne tyveri av andres innovasjoner. Sør- Korea som i mange år baserte sin vekst på sistnevnte strategi har de siste 5 årene toppet Bloombergs anerkjente indeks over de mest nyskapende, innovative nasjonene i verden.
Norge ligger på 17. plass på denne rankingen, godt bak alle våre nordiske naboer. Sverige innehar andreplassen. Den høye velstanden i vårt land – i stor grad basert på naturressursene olje/ gass bidrar kanskje ikke til en verdensledende nyskapingstakt. Dette gjenspeiler seg også i det politiske ordskiftet i Norge der forbausende mange fokuserer på hvordan pengene skal brukes, i mindre grad på hvordan inntektene skal skapes.
Hva vi skal leve av i framtida er et spørsmål som stadig får økt aktualitet. Vi deltar i en globalisert økonomi der konkurransen er beintøff. Kunstig intelligens overtar mange av de tradisjonelle rutinebaserte jobbene. Miljøutfordringene er kritiske og fossil energi vil bli faset ut. Alle disse makrotrendene utfordrer oss til nyskaping. Det må såes nå slik at vi har noe å høste av i morgen.
Derfor trenger vi kreative, oppfinnsomme og risikovillige borgere som opplever at rammebetingelser og samfunnets holdninger stimulerer skapende innsats. Dette gjelder på alle plan – fra helhetlige politiske prioriteringer til hverdagen i store og små virksomheter. Det er ikke sikkert vi skal forsøke å utfordre Sør-Koreas førsteplass på Bloomberg- rankingen. Fordi det koreanske samfunnet har visse innovasjonsdrivere vi ikke ønsker oss i Norge. Men vi bør opp fra vår 17. plass, og da begynner det i «det små».
«Det små» i denne sammenhengen er likevel svært viktig, nemlig virksomhetenes rekrutteringspraksis. I hvilken grad speiler denne overordnet mål og strategi? Vi konstaterer at så godt som alle virksomheter i dag, både i privat og offentlig sektor vektlegger fornyelse, utvikling og innovasjon høyt. De fleste innser at å bli stående på stedet hvil er det samme som tilbakegang.
Dermed er vår tids helter de svært kreative som er fulle av ideer og konstant utfordrer det bestående? Her gjelder det – som så ofte ellers å holde tunga rett i munnen. Ja, gi gjerne de kreative heltestatus. Men glem ikke at andre også fortjener slik status. De beste prestasjonene skapes nemlig ikke av de lagene som kun har en spilletype (f eks fotballag med kun angrepsspillere), men av lag som evner å balansere sine team med gode, komplementære egenskaper.
Utarbeidelse av Jobbprofilen er arkitektarbeidet for å få bygd den organisasjonen rekrutteringen skal bidra til. Hvilke kompetanseressurser trenger vi for å nå våre mål? Hvordan er balansen mellom ulike egenskaper i våre team? Har vi nok utviklingsorientert kraft? Kanskje vi må fylle på med flere innovative ledere/ medarbeidere. Samtidig vet vi at gode team trenger ressurser som kan evaluere forslag og ideer på en analytisk måte. Gode team trenger også gjennomfører som setter trykk på realisering av de beste ideene. I superteam har vi dessuten deltakere som er ekstra dyktige til å sikre et best mulig samspill mellom alle ulike rolleinnehavere. Det er både utfordrende og inspirerende å rekruttere riktig. Følges anvisningene fra Beste Praksis kan effekten på bunnlinja bli formidabel!
Vi startet denne refleksjonen fra et makroperspektiv; nasjonens behov for innovasjon. Vi avslutter på mikronivå; den enkeltes virksomhets rekrutteringspraksis. Hvis vi anerkjenner innovasjon som kritisk for vår felles framtidige velstand kan vi kanskje se en sammenheng. Da må utviklingsorientering og utforsking gis høyere prioritet på alle plan – reflektert i virksomheters mål og strategier og derfra til operativ rekrutteringspraksis.